|
|
|
Chile - Junio 2007 |
|
Al gobierno chileno y la opinión noruega Michelle Bachelet Fra: Comite por los derechos del Pueblo Mapuche. Dirección: c.o Valentina Sanchez Fundingrudveien 42, 1450 Nesoddtangen Coordinadores: coordinador Maria Esperidion. Hernan Rojas, responsable de prensa. Telefon: 45039369 - 41102034 e-mail: indionet@online.no ; maria.esperidion@gmail.com
Nos dirigimos a la presidente Michelle Bachelet y el gobierno chileno con la esperanza de abrir un dialogo constructivo que nosotros consideramos necesario en estos tragicos y tristes días en Chile. La falta de pleno reconocimiento a los Pueblos Indigenas, es la razón del envio de la presente carta. Visto desde un punto de vista de la total suma de sufrimientos a que el pueblo indígena han sido sometido por el estado chileno y la empresas nacionales e internacionales, con la venia del estado. Esta practica inhumana tiene una fuente concreta; la minima voluntad de colaboración de la cabeza del gobierno que tiene una responsabilidad politica insoslayable y que descanza directamente el la presidenta, todo su gabinete y el parlamento Chileno. La presidenta ha declarado en el período electoral el deseo de fortalecer la democracia y la sociedad mapuche y además la presidenta se comprometio al respeto de los derechos humanos. A pesar de esto, continúa - con pocos cambios - la política económica neoliberal, impuesta con violencia bajo el regimen de dictadura de Pinochet. La aplicación de la “ley Antiterrorista” (ley 18.3149) del tiempo de la dictadura, y otras leyes similares despues de muchos años de democracia, pareciera tener como unico proposito de obligar a ponerse de rodillas a las organizaciones sociales y políticas mapuches. La arrestaciones, violencia bajo los arrestos, tortura y daños graves, son resultado de una abierta criminalizacion de los mapuches. Las agresiones a las comunidades, encarcelamiento y seguimiento de sus líderes son una practica diaria que afecta al pueblo indígena y sus exigencias de reconocimiento. La lucha para proteger los recursos naturalez y derechos territoriales indígenas ha ido creciendo cada vez más, y los recursos son enajenados a ellos sin respeto por la débil legislacion. La actual ley y la CONADI (Comisión Nacional de Desarrollo Indígena) – es dirigida por funcionarios públicos cooptados- que solo tiene un mandato reducido en lo económico, en lo estratégico al cual deben de remitirse y que explica el funcionamiento real. Esto sirve hoy solo como freno a un tratamiento legítimo de los derechos indígenas a la autodeterminación. El prometido diálogo y el reconocimiento constitucional ha sido frenado o ha desaparecido bajo los 4 gobiernos democráticos. Chile ha sido condenado en la en la Comisón Interamericana de los DDHH de la OEA (Organizacion Interamericana Estados Americanos) y en los tribunales por abusos de poder y violación a la libertad de expresión, y por el abuso y violación de los derechos humanos. (caso de los 144 personas mapuche en la Comisión Interamericana en 1992, el caso Aukan en Chile en 2006) Chile ha sido mencionado en varios documentos de las Nacionaes Unidas por varios tratamientos ilegítimos en lo que se refiere a los derechos humanos (E/CN.4/1996/35/Add.2, parr.76; E/CN.4/2004/80/Add3)donde se promueven inicitivas que demuestran la necesidad de proteccion de los derechos indígenas y también en varios documentos más. En la última visita de la organizacion contra la tortura a Chile (OMC), con 96 países miembros, y La Federacion Internacional por los Derechos Humanos(FIDH), con 116 organizaciones miembros en todo el mundo) que se denomina ”Mision Chile”, en la que también participo la organización Ayuda Popular Noruega. Esas organizaciones expusieron varios comentarios criticos y propuestas para el mejoramiento de los actuales estandares. La ”Mision Chile” fue dirigida por un reconocido jurista internacional español, Luis Rodriguez Piñero y Luis Carlos Nieto, al mismo tiempo participaron otras organizaciones como Amnestia Internacional y juristas especializados en derechos humanos. Las ONGs francesas se ha pronunciado anteriormente ante los mismas preocupaciones. Los premios Nobel, Adolfo Perez Esquivel de origen Argentino y Jose Saramago de origen Portugués, han enviado carta a la presidente Chilena y solicitado el término de la represion al pueblo mapuche. El senador socialista, Alejandro Navarro, ha ratificado de que no existe reconocimiento constitucional de los pueblos indígenas en Chile. El Comité de los derechos Humanos, con su relator Stavenhagen, ha elaborado varios reportes sobre la violación de los derechos humanos a los Pueblos Indígenas en Chile. Al mismo tiempo el relator especial de los derechos humanos de las libertades fundamentales de los Pueblos Indígenas, se ha pronunciado en contra de la criminalización del pueblo mapuche. Tambien el Comité Económico, Social y Cultural de Naciones Unidas se ha pronunciado en la misma dirección (A/HRC/4/32, 2. febrero 2007, reporte del Comité de derechos humanos a la Asamblea General), de el relator especial, Rodolfo Stabvenhagen. Quien ha expresado de que los conflictos que se generan entre el estado y los pueblos indígenas, ha menudo produce resultados contrarios a los Pueblos Indígenas....”En Camboya, Chile, Fhilipinas y Mexico, la practica demuestra de que los conflictos a veces arrojan desiciones que van en contra de los derechos de los pueblos indígenas y sus intereses” En la mayoría de los países en el mundo se ha trabajado hace 20 años por una declaración de los derechos humanos para los Pueblos Indigenas y ya fue aprobada la version final de la declaracion en el Comite de derechos humanos de Naciones Unidas con una mayoria casi absoluta. Cuando el relator especial al mismo tiempo ha pedido a los gobiernos de los paises latinoamericanos el aprobar la declaracion de La OEA por los derechos de los Pueblos indigenas , la ruptura de Chile de la legalidad internacional una practica política errónea y politica que va en contra de todos los actuales estandares democráticos. No suficientemente con esto, en la Comisión Interamericana de la OEA de los derechos humanos se encuentran 5 denuncias de la ruptura de derechos humanos en Chile. Finalmente también el Comité de derechos humanos ha formulado proposiciones a Chile basado en el Pacto internacional de los derechos civiles y políticos que ha ratificado la exigencia de los Pueblos indigenas: respeto y proteccion al derecho de las ”tierras antiguas” . Y el Comite de la Convencion de los derechos del niño ha mostrado su preocupacion por el tratamiento de los niños y jovenes mapuche bajo las condiciones de persecucion, y ha formulado propuestas de protección de los derechos de los Pueblos Indígenas en Chile. De esta manera podremos poner término de los proyectos nacionales y multinacionales que destruyen la vida humana de los Pueblos indígenas en sus territorios; al desaparecimiento y destrucción de la diversidad bio-cultural y el conocimiento tradicional de los Pueblos indigenas. La perdida de las tradiciones y la cultura ancestral y la propagación de los proyectos que sin analisis de sus concecuencias, sin consultar a los pueblos, aumenten consecutivamente. En el espiritu constructivo queremos creer que el gobierno desea una solución a la opresion histórica del pueblo mapuche, pero como se puede tener confianza a las palabras prometidas de la necesidad de una declaracion de los derechos de los Pueblos indigenas en la OEA, cuando la presidenta explica la última criminalizacion del pueblo mapuche en Chile como una consecuencia natural de las desiciones del poder judicial en el país? Nosotros pedimos al gobierno Chileno que demuestre su voluntad de un tratamiento justo y responsable, de manera que los mapuche y chilenos puedan tener una real sociedad pluricultural. Apoyamos el relator de Naciones Unidas que ha pedido lo siguiente: 1 Ratificacion del convenio 169 de la OIT sobre los Pueblos indígenas. 2 Total e inmediata libertad de los presos/as políticos/as mapuches y termino de la persecucion de sus familiares. 3 Término de la persecución en contra las organizaciones mapuches y reconocimiento pleno de las organizaciones sociales y políticas. 4 Que el gobierno ponga en marcha un dialogo con el uso de mecanismos democráticos para la “nueva relación” que se ha prometido. 5 Exiguímos la informacion y consulta hobligatoria a los Pueblos Indigenas para mega-proyectos en su territorio pidiendo su consentimiento o rechazo. 6 Poner a efecto un pleno reconocimiento constitucional de los Pueblos Indigenas, como la Convencion de la diversidad biologica y cultural y la convencion 169 de la OIT exigen. 7 Reconocimiento del Parlamento mapuche en Chile para asegurar una real participacion. 8 Resolver la creacion de un especial Ombudman por los derechos indígenas. Comite por los Derechos del Pueblo Mapuche Oslo. Sesiones y reportes de comites: Comite de los derechos del Niño y los jovenes: http://www.ohchr.org/english/bodies/crc/crcs44.htm Comite de derechos humanos (Pacto de los derechos civiles politicos): http://www.ohchr.org/english/bodies/hrc/hrcs89.htm Comite de los derechos sosiales y economicos: http://www.ohchr.org/english/bodies/cescr/cescrs33.htm
Til den chilenske regjering og den norske opinionen. Den chilenske President Michelle Bachelet Fra: Komitéen for mapucherettigheter Oslo. Adresse: c/o Valentina Sánchez, Fundingrudveien 42, 1450 Nesoddtangen Kontaktperson: koordinator Maria Esperidion, organisasjonsansvarlig. Hernan Rojas, pressetalsmann Telefon: 45039369 - 41102034 e-mail: indionet@online.no, maria.esperidion@gmail.com 20. mai 2007 Vi henvender oss til president Michelle Bachelet og den chilenske regjering med håp om en konstruktiv dialog som vi synes er nødvendig i disse tragiske og triste dager i Chile. Mangel på full anerkjennelse av urfolks rettigheter i Chile er begrunnelsen for å sende dette brevet. Sett ut fra den totale summen av lidelser som urfolk påføres av den chilenske stat og de nasjonale og internasjonale selskaper, i statens navn, har den inhumane praksisen en konkret adresse: regjeringens overhode. Denne har et ufravikelig politisk ansvar, som hviler direkte på presidenten, hele hennes regjering og det chilenske parlamentets vilje til samarbeid. Presidenten erklærte i forrige valgperiode ønske om å styrke demokratiet i det chilenske samfunnet, og i tillegg forpliktet presidenten seg til å utvise respekt for menneskerettighetene. Til tross for dette fortsetter den neoliberale, økonomiske politikken, påtvunget med vold under Pinochets regime med få forandringer. Fortsettelsen av anvendelsen av ”terrorloven” (lov 18.314) fra diktaturets tid, og andre lignende lover etter mange år med demokrati, ser ut til å eksistere kun for å tvinge de sosiale og politiske mapucheorganisasjoner i kne. Arrestasjoner, vold under pågripelse, drap, tortur og alvorlige skader, er resultat av en åpenbar kriminalisering av mapuchene. Angrep på samfunn, fengsling og forfølgelse er en daglig praksis som rammer urfolk. Kampen for å beskytte urfolks naturressurser og territorielle rettigheter er blitt større og større, og ressursene blir frarøvet dem uten respekt for loven. Den eksisterende loven og CONADI (Kommisjon for urfolkssaken) er ledet av statlig håndplukkede ansatte som bare har en begrenset lov med et begrenset mandat å forholde seg til, økonomi, strategi og reell virkning. Dette tjener i dag bare som brems for en legitim håndtering av urfolks rett til selvbestemmelse. De lovede dialoger og grunnlovsanerkjennelse har blitt stanset eller er uteblitt under alle de fire demokratiske regjeringer. Chile er blitt dømt i OEA (amerikanske staters organisasjon) og i chilenske domstoler for maktmisbruk og knebling av urfolks ytringsfrihet, og for overtramp og brudd på menneskerettigheter.(Saken for de 144 mapuchefolkene i OEA i 1992, Aukan-saken i Chile 2006.) Chile er blitt omtalt i flere FN-dokumenter for flere uforsvarlige håndteringer av menneskerettighetene (E/CN.4/1996/35/Add.2, parr. 76; E/CN.4/2004/80/Add3) hvor det ble fremmet tiltak og vist behov for beskyttelse av urfolks rettigheter, og også i flere andre dokumenter . Det siste besøket av Den internasjonale organisasjon mot tortur (OMCT), med 96 medlemsland, og Den internasjonale føderasjon for menneskerettigheter (FIDH, med 116 medlemsorganisasjoner i hele verden) som kalles: ”Misjon Chile” hadde også Norsk Folkehjelp som deltaker. Disse organisasjonene la igjen fram flere kritiske kommentarer og forslag til forbedringer av de aktuelle standarder. Denne ”Misjon Chile” ble ledet av de internasjonalt anerkjente spanske juristene Luis Rodriguez Piñero og Luis Carlos Nieto. Samtidig deltok andre menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty og Jurister spesialisert på urfolksrett fra Arizona, Dr. Luis Rodriguez - Piñero Rollo, og et 20-talls chilenske institusjoner og spesialister på menneskerettigheter. Oppsummering vedlegges. Franske NGO har tidligere kommet med de samme bekymringer. Nobelsprisvinnerne, den argentinske Adolfo Pérez Esquivel og portugisiske José Saramago, har sendt egne brev til den chilenske presidenten og bedt henne om å stanse forfølgelsen. Den chilenske sosialistiske senator, Alejandro Navarro, har bekreftet at det ikke finnes en konstitusjonell anerkjennelse av urfolk i Chile. FNs menneskerettighetskomité, ved dets rapportør Stavenhagen, har utarbeidet flere rapporter om brudd på urfolks menneskerettigheter i Chile. Den spesielle rapportøren for menneskerettigheter og urfolks fundamentale friheter, har ytret seg imot kriminalisering av Mapuchefolket. Også FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har uttalt seg i samme retning. (A/HRC/4/32, 2. februar 2007, rapport fra Menneskerettighetskommitéen til Generalforsamlingen, fra spesialrapportør, Rodolfo Stavenhagen). Han uttaler seg om de konflikter som oppstår mellom stat og urfolk, som får ofte et ufordelaktig resultat for urfolk: ”I land som Cambodja, Chile, Filippinene og Mexico, viser praksisen at disse konflikter noen ganger får en avgjørelse som er mot urfolks rettigheter og deres interesser”. De fleste land i verden har jobbet i 20 år for en menneskerettighetserklæring for urfolk og den har allerede blitt vedtatt i FNs menneskerettighetskomité med et stort flertall, den endelige versjon av denne erklæringen . Når FNs rapportør samtidig har bedt de latinamerikanske regjeringene om å vedta OEAs erklæring for urfolk , er Chiles brudd på internasjonal lovgivning en gal praksis og politikk som går imot alle demokratiske standarder. Ikke nok med det, i OEAs Amerikanske kommisjon for menneskerettigheter finnes 5 juridiske anklager for brudd på menneskerettigheter i Chile. På denne måten kan vi stoppe nasjonale og multinasjonale selskaper som ødelegger urfolks humane liv i deres territorier; at det biologiske og kulturelle mangfoldet og urfolkenes tradisjonelle kunnskap forvinner og ødelegges. Tap av tradisjonene og forfedrenes kultur, og spredning av prosjekter uten konsekvensanalyser, uten rådføring med folkene, øker stadig. Til slutt har også FNs Menneskerettighetskomité kommet med anbefalinger til Chile basert på den Internasjonale pakt for sivile og politiske rettigheter som har ratifisert urfolks krav om: respekt og beskyttelse av retten til forfedrenes jord . Og FNs Barnerettighetskomité har vist bekymring for behandlingen av mapuchebarn og -ungdom under disse forfølgelsesvilkår, og kommet med forslag til beskyttelse av rettighetene for urfolkene i Chile. I den konstruktive ånd vil vi tro at regjeringen ønsker en løsning på den historiske undertrykking av mapuchefolkene, men hvordan kan man ha tillit til de lovede ord om behov for en urfolkserklæring i OEA, når presidenten tar den siste kriminalisering av mapuchene i Chile som en naturlig konsekvens av den juridiske maktens bestemmelser i landet? Vi ber den Chilenske regjering vise vilje til en rettferdig og ansvarlig håndtering, slik at mapuchene og chilenerne kan ha et virkelig flerkulturelt samfunn. Vi støtter FNs rapportør som har bedt om: 1 Ratifisering av ILOs konvensjon 169 om urfolksrettigheter. 2 Full og umiddelbar løslatelse av politiske fanger og stans i forfølgelsen av deres familier. 3 Stans i politiforfølgelsen mot urfolksorganisasjoner og full anerkjennelse av mapuchenes sosiale og politiske organisasjoner. 4 Regjeringen må sette i gang dialog ved bruk av demokratiske mekanismer for det nye forholdet som har blitt lovet. 5 Vi krever en obligatorisk informasjon og rådspørring blant urfolkene når det gjelder mega-prosjekter på deres territorier, ved å be om deres tilslutning eller avvisning. 6 Igangsettelse av en full grunnlovsanerkjennelse av urfolk, slik Konvensjonen om biologisk og kulturelt mangfold og ILOs konvensjon 169 krever. 7 Anerkjennelse av Urfolksparlamentet i Chile for å sikre en reell deltagelse. 8 Vedta opprettelse av et spesielt ombud for urfolks rettigheter. Komitéen for mapucherettigheter Oslo. Linker til sesjoner og rapporter fra komitéer: Komité for barn og ungdom: http://www.ohchr.org/english/bodies/crc/crcs44.htm Menneskerettighetskomité (pakt for sivile og politiske rettigheter): http://www.ohchr.org/english/bodies/hrc/hrcs89.htm Komité for økonomiske og sosiale rettigheter: http://www.ohchr.org/english/bodies/cescr/cescrs33.htm
|
|
solidaridadchile@yahoo.com |
|
|